skip to main |
skip to sidebar
Tok akkurat buss nr 3 fra byen. Sjåføren var uoppmerksom og mobilsnakkende. Da vi gikk på bussen hadde han en hånd på rattet, og den andre på telefonen, og flere km senere satt han fortsatt i samme posisjon. Så det at bussen stod i ett lyskryss på rødt-grønt-rødt-grønt, og at han stoppet der ingen skulle av eller på, det skyldes sannsynligvis kun det faktum at han ikke var oppmerksom men heller viet seg til den i andre enden av telefonen. Lurer på hvordan han kom gjennom jobbintervjuet. ('kan du kjøre buss? Jobben er din!')
Når jeg har benyttet meg av knappen som skriker stopp mot meg, så skulle man tro at noe faktisk stopper?, På forrige buss tror jeg knappen var direkte koblet opp mot hjernen til sjåføren. Han kjørte rett forbi 'mitt' stopp, og reagerte ikke selv om jeg hoiet og ropte at vi skulle av. I slike tilfeller er det alltid langt til neste stopp. Da han omsider begynte å ta i bruk hjernen, og slapp oss av, befant vi oss utenfor en slitt pizzasjappe. Det var ikke lett å holde tilbake frustrasjonen, og jeg tok fatt opp bakken med tung last på ryggen, tung last i vognen og stekende solskinn. Tusen takk kolumbus; deres forsinkede busser og sløve sjåfører holder meg i form!
'Gi tydelig tegn til sjåføren om du vil at bussen skal stoppe!' - logisk ville man vel tenke? Likevel er det nok av bussere som ikke gidder å løfte hånda, for deretter å kritisere 'den jævla bussjåføren' som kjørte forbi. Hadde jeg vært personen bak rattet hadde jeg også kjørt forbi. Man kan ikke basere seg på å 'anta' at alle i busskuret skal på bussen. Her jeg står nå, er det 3 forskjellige busser som stopper innom. Er det for mye forlangt at jeg (og alle andre bussere) skal vise at vi vil på bussen? Jeg synes ikke det.
