Når jeg har benyttet meg av knappen som skriker stopp mot meg, så skulle man tro at noe faktisk stopper?, På forrige buss tror jeg knappen var direkte koblet opp mot hjernen til sjåføren. Han kjørte rett forbi 'mitt' stopp, og reagerte ikke selv om jeg hoiet og ropte at vi skulle av. I slike tilfeller er det alltid langt til neste stopp. Da han omsider begynte å ta i bruk hjernen, og slapp oss av, befant vi oss utenfor en slitt pizzasjappe. Det var ikke lett å holde tilbake frustrasjonen, og jeg tok fatt opp bakken med tung last på ryggen, tung last i vognen og stekende solskinn. Tusen takk kolumbus; deres forsinkede busser og sløve sjåfører holder meg i form!
