Å stoppe bussen

'Gi tydelig tegn til sjåføren om du vil at bussen skal stoppe!' - logisk ville man vel tenke? Likevel er det nok av bussere som ikke gidder å løfte hånda, for deretter å kritisere 'den jævla bussjåføren' som kjørte forbi. Hadde jeg vært personen bak rattet hadde jeg også kjørt forbi. Man kan ikke basere seg på å 'anta' at alle i busskuret skal på bussen. Her jeg står nå, er det 3 forskjellige busser som stopper innom. Er det for mye forlangt at jeg (og alle andre bussere) skal vise at vi vil på bussen? Jeg synes ikke det.

Min mandag..

Dagens to første busser slo igjen dørene midt i ansiktet på meg og barnevognen, i det vi trodde vi skulle få gå av. Jeg måtte ta stemmen i bruk, og faktisk heve den litt for å komme meg av. Er det slik de skal tviholde på kundene?
Dagens tredje buss kjørte om kapp med klokken, mens den fjerde bussen humpet så behagelig og stille at jeg faktisk glemte å gå av, før "mitt" stopp var passert.

Nest siste buss for dagen kjørte i racerfart, bråbremset, gasset på, bremset hardt, opp i 100 igjen, bremset igjen...og slik fortsatte det til mageinnholdet mitt nesten havnet i fanget. (Pluss for hyggelig bussjåfør! Han smilte og hilste- selv om han da altså ikke var så flink til å kjøre)
Siste buss var hele 12 minutter forsinket, og da var jeg så irritert og kvalm at jeg ikke gadd vente mer. Så jeg gikk hjemover, jeg, barnevognen og ryggsekken med tonnevis av bøker i, selv om jeg var sliten og hadde fortjent en sitteplass.

Pån' igjen..

Påskeferien er akkurat forbi, og min hverdag som busser er tilbake. Til tross for at første buss hadde alle forutsetninger om å være presis, så er den nå fem min for sen. Jeg krysser fingrene for at jeg rekker en minibank, i tillegg til neste buss, da har jeg penger til en god dose koffein (godt glemt blant den skummete melken i kaffi latten;)) og en skive med brunost:) god dag!