Stopp-skiltet lyser. De som sitter innerst ved vinduene og som skal av på neste stopp, hinter voldsomt til sidemannen om at de skal av. Det fomles med vesker, luer og votter blir tredt på. 'hallo, skal du ikke reise deg? Ser du ikke at jeg skal av?' tenker de nok, men sier ingenting. Bussen kjører fortsatt, og holdeplassen er såvidt synlig. Jeg venter til bussen stopper med å flytte meg. De blir tross alt ikke kastet av i fart.
