Dagens to første busser slo igjen dørene midt i ansiktet på meg og barnevognen, i det vi trodde vi skulle få gå av. Jeg måtte ta stemmen i bruk, og faktisk heve den litt for å komme meg av. Er det slik de skal tviholde på kundene?
Dagens tredje buss kjørte om kapp med klokken, mens den fjerde bussen humpet så behagelig og stille at jeg faktisk glemte å gå av, før "mitt" stopp var passert.
Nest siste buss for dagen kjørte i racerfart, bråbremset, gasset på, bremset hardt, opp i 100 igjen, bremset igjen...og slik fortsatte det til mageinnholdet mitt nesten havnet i fanget. (Pluss for hyggelig bussjåfør! Han smilte og hilste- selv om han da altså ikke var så flink til å kjøre)
Siste buss var hele 12 minutter forsinket, og da var jeg så irritert og kvalm at jeg ikke gadd vente mer. Så jeg gikk hjemover, jeg, barnevognen og ryggsekken med tonnevis av bøker i, selv om jeg var sliten og hadde fortjent en sitteplass.
